Hageflekken

Nå er det på tide å starte hagesesongen! Selv om vinteren ikke riktig har festet grepet her på østlandet (kanskje den egentlig ikke kommer "på ordentlig" i år?), er disse siste ukene i januar ideelle for å så stauder (flerårige planter): Vi putter frø ned i jord, vanner litt, venter noen dager - og setter sådden ut.
Etpar spatak med snø over sikrer at fuglene ikke spiser opp frøene. Og når snøen forsvinner, forhåpentlig om 10-12 uker, vil de fleste frøene spire etterhvert - og vi har plutselig tilgang til mange titalls (eller hundretalls) nye planter til hagene våre!

For meg er den viktigste grunnen til å så planter fremfor å kjøpe dem, at jeg får tilgang til et langt større utvalg enn det hagesentrene tilbyr. Et kjapt eksempel: I fjor tror jeg Plantasjen her i mitt område hadde 5-6 forskjellige sorter av akeleie. En kikk gjennom bare tre frøkataloger gir meg mulighet til å bestille frø til 21 forskjellige sorter. Sorter med helt andre vekstformer, farger, blomstringstider. Det finnes til og med høstblomstrende akeleier!

De fleste akeleiene er tofarget - denne er rent blå. Sådd i januar, plantet ut i april, blomstret i mai - og har blomstret i mai/juni her på Lørenskog siden 2006

Visste du at det finnes minst 13 kornell-sorter som er herdige hos oss, og som er gode, dekorative og hurtigvoksende busker og hekkplanter? I hagesenteret får du kanskje tilgang på 2-3 ulike korneller. Hvis du sår dem nå, har du en 2 meter høy hekk i 2014. En pakke frø, nok til å plante en 25 meter lang hekk, koster kanskje femti kroner......

Et frø er et under.
Jeg blir alltid ydmyk når jeg åpner en frøpose: Ett enkelt frø inneholder "oppskriften" på en hel plante, og dens livsløp. Farge, høyde, blad- og blomsterform, næringsbehov, utvikling: Alt dette ligger latent inne i ett eneste lite frø. Er det ikke fantastisk?

Enda mer fantastisk er det at frøet "vet" hvordan det skal oppføre seg for å realisere seg selv: Her i vårt klima er det ganske smart av frøet å måtte gjennom en kuldeperiode før det kan spire: Uten en slik innebygd termostat kunne frøene lett spire om høsten hvis været var varmt - og da ville selvsagt de spede småplantene dø når vinteren satte inn.

Stratifisering = et prinsekyss
Stratifisering" er en samlebetegnelse for forskjellige måter å behandle frø på, slik at det som kalles "frøhvilen" oppheves og frøet begynner å spire. Tornerose trengte et kyss fra prinsen for å våkne til live. Frøene våre trenger fuktighet og varme - eller kulde først, og så varme.

Når vi legger frø i jord, dusjer med vann og setter såpotten i vanlig stuetemperatur, bedriver vi det som heter "varmstratifisering" på gartnerspråket. Når vi setter såpotten kaldt eller ut i snøen heter det "kaldstratifisering" - men i dagligspråket er det slik kuldebehandling vi gjerne kaller "stratifisering". Formålet er uansett å "vekke" frøet - bringe det ut av hvilen eller dvalen.

Juleroser - vakre og nyttige
Sist helg sådde jeg forskjellige sorter julerose - Helleborus. Det er planter jeg blir mer og mer glad i: De blomstrer før noen andre, er store og fyller godt i bedet - og bladverket holder seg grønt og er kraftig og dekker godt mot ugress hele året. Og så tåler de skygge, og trives under busker og trær der lite annet gror.

Dette er "Pink Beauty" - vakker, ikke sant?

Det er en vedtatt sannhet at Helleborus-frø trenger kaldstratifisering. Hvis du ber ti botanikere og gartnere om å lage en liste over frø som absolutt må kaldstratifiseres for å spire, vil Helleborus garantert befinne seg på den listen!

Så jeg sådde potter og fylte to brett, puttet dem i plast for å bevare fuktigheten, og tenkte at de får stå inne en uke eller to - så setter jeg dem ut i snøen og kulden, og så spirer detforhåpentligvis utpå våren en gang.

I dag sjekket jeg brettene: Var ikke helt sikker på om plasten (to bæreposer) holdt godt nok på fuktigheten, og tenkte at jeg kanskje fikk gi pottene en liten ekstra-dusj. Og da oppdaget jeg denne:

En julerose-spire som rett og slett ikke har lest bruksanvisningen! Eller kanskje hun rett og slett er analfabet? Hun vet tydeligvis ikke at hun skal holde seg i ro til hun har gjennomlevd 4-6 uker ute under snøen!

Frøet ble sådd 29. januar, og 2. februar var spiren allerede ca. 2 centimeter.

Planer......

I år hadde jeg tenkt å vente til slutten av februar med å så planter som trenger daglig tilsyn. Planene for våren er sånn at det passer godt med en sen "avling" av både drivhusplanter og fra kjøkkenhagen i år. Jeg så for meg minst fire uker til hvor jeg kunne reise bort en ukes tid uten å måtte "ordne og fikse" hjelp til vanning og lys og temperatur.....

Det har nå lille frøken Helleborus satt en stopper for: Det er jo helt umulig å ikke bli sjarmert av denne kombinasjonen av opposisjonstrang og livskraft! Så nå får jeg holde meg hjemme en stund, og sørge for at frøkenen får det hun trenger for å vokse seg til en livskraftig plante.

Jeg kjenner at jeg blir litt glad over at ikke alt følger oppskriften eller går etter planen.......

Pelargonier med duftende blader er spennende planter. Mange blir helt "hekta på" pelargonium - det er ikke jeg (enda), men jeg er veldig glad i de jeg har! En eplepelargonium har jeg hatt i fem-seks år nå. Jeg har gitt bort utallige stiklinger. Den har tålt uttørring og reisefravær og vanskjøtsel - og hver gang jeg klipper den ned kommer den raskt og tett og flott tilbake. I år ble den kjempestor, og ganske uryddig - prydverdien var rett og slett ikke veldig stor..... Omsider fikk jeg somlet meg til å klippe den ned. En uke senere er den full av blader igjen.

Etter å ha blitt klippet brutalt ned.....

......ser den sånn ut etter en uke.

De avklipte plantedelene dufter sterkt og godt. Jeg legger dem på glass og fyller over olje - det blir deilige hudpleieprodukter! Olivenolje blir for fet - raps- og solsikkeolje fungerer bedre. Etter hvert som man får litt erfaring med bruk av oljer og planter blir gjerne oljeutvalget i dagligvarebutikken litt lite: Jeg kjøper mine oljer fra Telemark Urtebrænderi (www.myrra.no), som har en fantastisk nettbutikk og et utrolig spennende utvalg. God service har de også: Rask forsendelse og raske svar på spørsmål! Selvom man ikke kjøper er nettbutikken deres verdt et besøk: Her kan man lære mye, spesielt om oljer!

Denne gangen har jeg lagt pelargoniumbladene mine ned på en blanding av ca. 50% macadamiolje og 50% tistelolje. Macadamiolje er ganske fet, men opptas allikevel nokså lett av huden. Den inneholder bl.a. palmitosyre, som forekommer naturlig i underhuden men reduseres med alderen. (Macadamiolje er i tillegg kjempefin både til steking og som salatolje). Tisteloljen er ganske tørr, og passer godt som "bærer" for fetere oljer. Den er fin til voksen hud - og i tillegg bruker jeg den mye i mat (kald).

Selv om plantedelene dufter sterkt, tar det tid før de eteriske planteoljene trekkes ut i "mine" oljer. Jeg regner rundt seks uker som normal "trekke-tid".

Når tiden er inne siler jeg fra plantedelene, og heller den ferdige "pelargonium-oljen" over på en mørk flaske med tett kork (som jeg også kjøper hos Telemark Urtebrænderi - se under "emballasje"). Anvendelsesmulighetene er mange: Som renseolje; i steden for eller i tillegg til dagkrem og nattkrem; som kroppsolje; på tørre albuer, knær og føtter; som hårkur; på negler.......

Denne gangen skal jeg bruke oljen til å lage en "body scrub" - en skrubbekrem. Etter at plantedelene er silt fra fyller jeg glasset opp med grovmalt kaffe og sukker i nogenlunde like mengder. Tidligere tilsatte jeg ofte litt grovt salt også, for å få økt "slipe-effekt". Men salt virker uttørrende på huden, så etterhvert som jeg blir eldre og huden blir tørrere har jeg droppet saltet og bruker heller mer sukker og kaffe.

Så får blandingen godgjøre seg i enda etpar uker, før glasset settes inn i dusjen og brukes daglig til massasje på celluliter og hard hud og nuppete lår og sjaskete overarmshud. Det øker blod- og lymfesirkulasjonen på typiske "problemområder" for oss kvinner, virker avgiftende, og renser huden mekanisk.

Sånne "skrubbe-blandinger" koster flere hundre kroner i butikken. Jeg synes det er kjempegøy å ta plantene i bruk på denne måten også!

Mange av oss klør litt i fingrene og lengter etter å sette i gang i hagen nå. Her på Østlandet og nordover må vi nok belage oss på å vente adskillige uker. Men en ting kan vi gjøre omtrent på denne tiden: Beskjære trær og busker. Jeg pleier å kombinere beskjæringen med to andre hageoppgaver: Ta stiklinger for å lage nye busker, og plukke inn kvister for driving.

Mange kvier seg for beskjæring, særlig av store busker og trær, og vet ikke riktig hvor de skal begynne eller hvordan de skal gjøre det. Da kan det være greit å vite at det er mye bedre å beskjære lite og ofte enn mye og sjelden.

De fleste av prydbuskene våre blir vakrere og sunnere av årlig beskjæring. Og for frukttrær og bærbusker er det helt nødvendig for å få god avling og friske produkter. Når vi beskjærer hvert år trenger vi heller ikke ta så mye, og det har heller ikke så store konsekvenser om vi skulle gjøre "noe galt" - dvs. ikke optimalt.

Enkel formering av hekkplanter
Vi opplever ofte at enkelte planter i en hekk dør og etterlater seg et tomrom. I tillegg kan særlig eldre hekker bli ganske glisne nederst - noe som ofte skyldes manglende beskjæring. I begge tilfeller har vi behov for å plante inn nye hekkplanter. Da er det kjempesmart å bruke det vi skjærer av som stiklinger!

De beste stiklingene får vi fra kvister og grener som er etpar-tre år gamle. Et greit kjennetegn er kvister som er litt tykkere enn de tynneste på busken, men fortsatt ganske bøyelige. Vi kutter den avskårne kvisten i lengder på 35-40 centimeter, bunter dem sammen (og passer på at de ligger samme vei, og at vi vet hva som er opp og ned på kvisten! Jeg pleier å legge ved en gul navnepinne med spiss, og la spissen peke i vokseretningen), og legger dem kjølig. Buntene kan godt ligge ute i snøen, men da blir svinnet nokså stort utpå våren når temperaturvariasjonene blir store. Jeg har kjøpt meg et ekstra "plante-kjøleskap": Kjøpte det brukt, fant en plass i kjelleren, og skjønner ikke hvordan jeg har klart meg uten..... Der legger jeg kvistbuntene, godt merket.

I april kan jeg sette kvistene ned i potter med jord, sette pottene frostfritt, være nøye med vanning og begynne å lage nye planter. Eller jeg kan bruke latmannsmetoden: Vente til faren for nattefrost er over, og stikke kvistene rett i jorden (langt ned - nesten halvparten av kvisten bør være under jordoverflaten) der jeg ønsker nye busker. Sjansen er stor for at "pinnen" min slår rot og blir en flott, ny busk!

Å jobbe uten votter
Det er fint å beskjære nå om vinteren, når planten hviler. Allikevel er det ikke gunstig å beskjære i sterk kulde: Vi påfører plantene sår, og kan risikere frostskader hvis det er altfor kaldt. Beskjæring i temperaturer ned til -5 er helt greit for de aller fleste busker og frukttrær.
Jeg har min egen regel: Så lenge jeg kan jobbe uten votter i noen minutter av gangen uten å få neglebitt, er det OK å beskjære........

Hvordan gjør vi det?
Et tips, hvis du er veldig i tvil om hvordan du skal gjøre det: Ta et bilde av treet eller busken, overfør det til pc'n, skriv det ut i flere eksemplarer - og bruk korrekturlakk eller en korrekturpenn på papiret for å fjerne de kvistene og grenene du tror bør skjæres bort. Da vil du sitte igjen med flere "utgaver" av det ferdig beskårede treet, og det er mye lettere å se hvordan resultatet blir. Hvis du føler deg skikkelig kreativ kan du bruke fargeblyanter og tegne inn blader i nogenlunde riktig størrelse - så får du et inntrykk av hvordan treet ditt vil se ut.

Noe av det viktigste å huske på er at når du skjærer av en gren eller kvist like ovenfor en knopp, vil den knoppen utvikle seg til en ny kvist. Derfor velger vi å skjære ovenfor knopper som vokser i retning utover fra stammen.

Frukttrær
For frukttrær gjelder det at det blir mer frukt jo større "grenvinkelen" er. Det betyr at vi ikke ønsker kvister eller grener som vokser oppover, men "bortover". Profesjonelle dyrkere henger gjerne små lodd på nye kvister for å få vokseretningen så horisontal som mulig, og dermed grenvinkelen størst mulig. Det kan være greit å ha i bakhodet når vi beskjærer: Vi kutter kvister og grener som vokser innover i treet eller oppover mot kronen, og vi passer på å kutte over en knopp som har vokseretning utover.

Og kanskje viktigst av alt: Hvis vi beskjærer hvert år, gjør det ikke noe om ikke alt ble riktig denne gangen. Uansett får vi kvister og grener som kan tas inn og settes i vann og som vil glede oss med blad og kanskje til og med blomster i mange uker fremover.

Nå er det like før hagene våre "eksploderer" - i alle fall her på Østlandet. Derfor vil jeg gjerne dele noen av mine yndlingsoppskrifter, basert på råvarer fra hagen akkurat nå. Her hos meg spirer vassarve såvidt, brennesla er godt i gang og den første skvallerkålen er blitt opp mot 10 centimeter høy.

Men først et tilbakeblikk: Har dere forsøkt å tappe sevje? Det er kjempegøy! De fleste har vel lest om å tappe bjørkesevje, men lønn (lønnesirup!) og gran har også sevje som er næringsrik og kjempegod. Jeg bruker sevja delvis som saft og styrkedrikk (den er rik på vitaminer og mineraler) - men først og fremst koker jeg den inn til sirup og bruker den som søtningsmiddel til den saften jeg lager senere i sesongen av løvetannblomster, hylleblomster, mjødurt - og senere eple, solbær osv. osv. Mye bedre og sunnere enn raffinert sukker! Den beste tiden å tappe sevje på er mens vi fortsatt har frostnetter, men varmegrader om dagen. Så nordover og i høyden her sørpå er det fortsatt muligheter.

Og så kommer hestehoven. Som ikke er giftig! (Joda, den inneholder noen virkestoffer som kan ha "giftvirkning" i leveren hvis planten blir inntatt i store mengder over lang tid. Litt som den gamle vitsen om at vann er livsfarlig: Noen forskere sprøytet fem liter vann inn i en mus, og den døde umiddelbart....Vi bør antakelig ikke spise mer enn 1/2 kilo hestehov hver dag i mer enn tre måneder........)

Kronbladene til hestehov ser utrolig lekre ut i f.eks. risretter - men de smaker ikke noe særlig. Jeg bruker hestehov først og fremst som hostemedisin: Blomster og stilker dyttes nokså fast opp i et glass, honning (helst ikke varmebehandlet) helles over til det er fullt, og "brygget" får trekke i 5-8 uker. Snu på glasset innimellom: Plantedelene flyter gjerne opp på overflaten. Det kan være nødvendig å helle på mer honning underveis. Når tiden er omme siles plantedelene fra (bruk et dørslag og la det stå og dryppe fra seg en hel dag), og honningen helles over på et mindre glass. Ved akutt hoste eller halskatarr er 1 ss (1 ts til barn) hver 3. time en vanlig dosering. Forebyggende - når man kjenner at det begynner å krible i halsen - 2-3 ss (ts) hver 3. time det første døgnet, deretter 3 ganger om dagen i noen dager. Dette hekse-hoste-brygget er effektivt, smaker godt, og har ingen bivirkninger - rene Kinderegget! (Honningmedisinen kan godt røres ut i yoghurt, te eller f.eks. solbærsaft).

Og etter hestehoven begynner "det grønne" å spire: Brennesle, skvallerkål, vassarve, veikarse, marikåpe - og ganske snart løvetann, meldestokk, geitrams og ryllik - for å nevne noen få. Da er det tid for litt "nyskapning" på kjøkkenet! Og så er det kjempegøy å eksperimentere og være kreativ - oppskriftene nedenfor er ment til inspirasjon, ikke til å følge slavisk.

"Grøntstuing":
Stuing brukes mye mindre nå enn tidligere. Men dette er nydelig tilbehør til kjøttkaker, vilt og fisk av alle slag - og kan dessuten brukes som deilig pastasaus hvis vi tilsetter litt mer væske.

Utgangspunktet er en vanlig tykk hvit saus av mel, smør og melk. Men hvis man vil unngå mel, er det fullt mulig (og aldeles nydelig) å isteden la kremfløte tykne under stadig omrøring mens den småkoker, og vispe inn smørterninger litt etter litt. (Lavkarbo!)
Til 1/4 liter saus/væske passer det å røre inn ca. 1/2 liter hakkede blader og stilker fra de plantene vi ønsker å bruke: Skvallerkål, meldestokk, brennesle, marikåpe, karseplanter, løvetannblader, ryllik, geitrams..... bare fantasien setter grenser. NB: Det er lurt å smake på hver enkelt ingrediens før man bruker den: Smaken på f.eks. skvallerkål, løvetann og ryllik varierer veldig bl.a. med voksested og solforhold.

Når "det grønne" er blandet i sausen varmes den opp nesten til kokepunktet, og tilsettes litt salt eller buljong - eller hakkede løpstikkeblader, hvis det er tilgjengelig. Kanskje pepper og hvitløk også?

Skvallerkål - plagsomt ugress og næringsrik, allsidig nytteplante..........

Grateng:
5 egg, 4 dl. melk/fløte, ca. 125 g. revet ost.
Piskes og helles over ca. 1/2 liter "grønt": Hakkede blader av f.eks. meldestokk groblad, skvallerkål, vassarve, geitrams, løvetann......
Stek gratengen i ovnen ved ca. 200 grader i rundt en halv time.
Nydelig sammen med ferskt brød og godt smør; veldig godt til skinke og annen salt/røkt mat.

"Ryllikrømme"
Min absolutte favoritt!
Ta utgangspunkt i:
1 dl. rømme, 1 dl. fløte, 1 dl. yoghurt naturell, 1 revet eple (grønt, syrlig), en bunt gressløk (finklippet), en stor neve ryllikblader (finhakket).
Stivpisk fløten, rør alle ingrediensene inn i rømmen, og bland alt sammen. La det hele "hvile" noen timer i kjøleskapet, slik at smaken får "satt seg".
Kjempegodt til alle typer sild og skinkeretter - men også fantastisk til vafler, ostekake og friske bær. En sikker vinner på 17. mai-bordet!

Til slutt, til mine faste blogglesere og bloggvenner: Unnskyld, unnskyld, unnskyld for manglende regularitet her på bloggen! Opphold på flere uker og måneder mellom hvert blogginnlegg er mildt sagt beklagelig. Det har skjedd før - og det kommer antakelig til å skje igjen, men jeg håper det blir lenge til neste gang det går så lang tid mellom innleggene. Lysten til å blogge og ambisjonene om å gjøre det er i hvertfall tilstede. Så håper jeg at vrange ledd og motvillige muskler snart blir med "på laget".......! Uansett: Takk for at dere er trofast tilstede! :-)

Sist lørdag var jeg veldig glad for at jeg ikke har ryddet og gjort i stand bedene enda: Om morgenen lå det flere centimenter snø her, og alle spirer trengte all den beskyttelsen de kunne få fra løv og kvast og visne stilker fra i fjor. Jeg lærte den leksen for noen år siden, da snøen gikk tidlig og jeg føyk ut og ryddet opp og gjorde i stand til vårens blomsterflor. Så ble det barfrost om natten i flere netter - og mange av plantene mine gikk dukken. Siden den gangen har jeg alltid "behersket meg" når vårsola begynner å skinne, og venter til det nærmer seg 17. mai med den store våroppryddingen.

Som kjent er vår hukommelse når det gjelder været svært lite pålitelig, men jeg kan allikevel ikke huske at det har snødd her på Lørenskog i mai så lenge jeg har bodd her. Snøen forsvant selvfølgelig i løpet av dagen - og når jeg først kom meg etter overraskelsen dannet jo kombinasjonen av nysnø og blomstrende løkplanter noen usedvanlige og vakre tablåer.....

I år har jeg det "roligere" når det gjelder såing og småplanter enn ellers: Tiden er kommet for å gjøre ferdig et drøyt mål av hagen på nordsiden av huset. Der ble en dyp kløft fylt igjen for flere år siden - og det viste seg at det ble gjort en dårlig jobb både med fyllmassen og med drenering: Grunnen har sunket og sunket og sunket - flere titalls centimeter hvert år, så det har ikke vært mulig å få til noen permanent beplantning der. Det har forsåvidt fungert greit: Jeg har dyrket masse poteter og grønnsaker sånn litt "rundt forbi" på hele området - men nå ser det ut til at innsynkingen har stoppet, og det er på tide å få bort inntrykket av en anleggsplass. Når bare jorden tørker opp litt skal jeg leie en minigraver og kose meg med å flytte på noen kubikkmeter stiv leirjord uten å ødelegge rygg og armer - og dessuten flytte på ganske mye stein. (Og ha det veldig gøy!) Så skal jeg invitere til dugnad for å få hentet og spadd og rakt ut noen titalls tilhengerlass med matjord. På grunn av disse planene blir det ingen ordentlig kjøkkenhage i år - og derfor har jeg sådd lite grønnsaker i forhold til hva jeg pleier.

Men litt blir det da: Jeg forsøker meg på flere sorter chili - og har aldri vært plaget med disse ekle fluene og middene som ofte overrasket meg tidligere, etter at jeg begynte å sprøyte småplantene noen ganger i uken med en blanding av (fortynnet) kjerringrokk, valurt og brennesle. Antakelig virker dette både som bladgjødsling og som "avskrekker" mot uønskede småkryp. Innimellom sprøyter jeg alle småplantene mine med ørlite uttrekk/avkok av tørket burot eller reinfann også: Det virker mildt veksthemmende - men bare på de overjordiske delene. Dermed bruker plantene "krefter" på rotutvikling - og blir sunnere og sterkere.

Noe av vårgleden akkurat nå er nettopp å tusle rundt i hagen og i skogen med saks og kurv eller ryggsekk (eller bare store lommer), og høste og plukke nytteplanter som er stinne av vitaminer og mineraler og sporstoffer og masse annet som vi knapt kjenner til. Nesleskuddene går rett til tørking - så har jeg råstoff både til vinter-te og til plantegjødsel og plantevern. Løvetannskudd også. Og valurt. De unge reinfann-bladene i grøftekanten går rett i tørkemaskinen, og blir effektivt sprøytevann mot alskens bladlus og midd. Bjørkeblader tørkes til te. Vassarve lagt ned i olje tar bort kløen på kommende myggestikk. En overflod og et mangfold som er aldeles gratis og som sikrer glede og helse og vekst for både mennesker og planter!

I tillegg til mange vanlige chili-sorter, har jeg i år sådd noe som Impecta (www.impecta.se) kaller "fiskepepper": En capsicum-sort som skal være gammel og litt merkelig - og god til fisk og skalldyr. Spennende! Jeg bruker mye chili i matlaging - og i tillegg er det morsomt å gi bort små krukker med chili lagt ned i olje med ulike tilsetninger: Et lite glass varer nesten hele vinteren, og hvis man i tillegg legger ved en oppskrift eller to er dette en populær gave!

Og så har jeg sådd agurk, selvfølgelig - både slangeagurk og sylteagurk. Sylteagurkene setter jeg gjerne ute i potter på varme steder i juni/juli- de tåler mer enn slangeagurkene. Og så er det slett ikke nødvendig å sylte dem: De smaker godt ferske også! (Prøv dem i pai, sammen med f.eks. ost og spinat).

Tomater, tomater, tomater. I år gjør jeg et eksperiment: Jeg sådde 4-5 planter i begynnelsen av februar, og har fortsatt å så noen få planter hver eller annen hver uke helt til nå. Håpet er selvfølgelig at jeg skal kunne høste tomater fra mai til oktober........ Det er gøy med flere sorter: Bifftomater, busktomater, cherrytomater, nesten-sorte-tomater, stripete tomater, pæretomater, gule tomater....... den som bare hadde et større veksthus.....! Et "prosjekt" som stadig er blitt utsatt er å samle inn flere tomat-oppskrifter: Det er jo grenser for hvor mange tomatskiver som trengs på grovbrødskiver med gulost.......

Akkurat nå gleder jeg meg aller mest over løkblomstringen: Det er alltid spennende å se hva som lykkes - og hva som ikke ble slik som man håpet. Jeg noterer og fotograferer og planlegger høstens løkplanting allerede nå.

Etpar skrytebilder:

Fargene på disse tulipanene og narcissene synes jeg ble veldig lekre sammen - skal definitivt plante flere til høsten! Og kanskje plante inn noen lave, ensfargede blå perleblomster under?

...og dette ble jo også ganske delikat, synes jeg:

Mye å glede seg over, mye å undres over, mye å erfare og lære.

Du verden, så priviligerte vi er, vi som disponerer noen kvadratmeter av Moder Jord!

Omsider er jeg skikkelig igang med hagesesongen: I dag ble årets aller første "høste-dag". Jeg har spadd opp og klippet og kuttet og røsket opp valurt, nesle, løvetann, ryllik, reinfann og kveke. Nå står tørkemaskinen min ute under tak og surrer og går, og omdanner årets aller første valurt- og nesleblader til det som skal bli kjærkommen gjødsel for chili- og paprikaplantene mine: De sturer litt - har begynt å blomstre, men står liksom litt i stampe. Jeg tenker næringsmangel - og gleder meg til å vanne og dusje med ferskt uttrekk av super-mineralrike nytteplanter (som mange kaller ugress) - og se hvordan det gjør en forskjell!

Her ligger kveke, ryllik, valurtblader og reinfann klar til å legges på tørkebrett. Dette lille utvalget av nytteplanter gir gjødselvann med god sammensetning for de fleste plantene våre på dette tidspunktet (Mye nitrogen og kalium, litt fosfor - og mange sporstoffer). Reinfann, ryllik og valurt gir dessuten et effektivt sprøytevann både mot skadeinnsekter og mot soppsykdommer. Alle plantene er i tillegg en god start på vinterens husapotek: Her er planter som hjelper mot forkjølelse, infeksjoner, urinveisbetennelser, benbrudd og forstuvinger, utslett og allergier og dårlig fordøyelse. Snakk om fantastisk utbytte fra det noen kaller "luking", men som heller bør hete innhøsting av nytteplanter!

Dette er valurt-røtter. Alle som har valurt i hagen vet at det er en plante som sprer seg ganske uhemmet, og som er vanskelig å fjerne fordi de dype, kraftige røttene lett brekker. Derfor vil mange av oss begrense spredningen av denne planten - og da er det viktig å begynne høstingen av den tidlig! Noen runder med spaden nå i mai og juni, så har vi sikret oss masse råstoff til gjødsel, plantevern og husapotek - og sørget for å begrense planten sånn at den ikke aldeles overtar plassen og fortrenger andre planter. Se på de røttene: Det er ikke vanskelig å se at de er både næringsrike og helsebringende!

Deler av "høsten" går rett i husapoteket. Det er på denne tiden de overjordiske plantedelene er "stinnest" (er det et norsk ord, tro?) av virkestoffer: De unge neslebladene jeg tørker nå har nesten tre ganger så mye virkestoffer som dem jeg høster i august/september.

Når vi tar "ugresset" i bruk, som gjødsel og i plantevern og til medisin, havner vi fort i den situasjonen at vi må prioritere: I dag valgte jeg å tørke den brenneslen jeg fant for å bruke den til gjødsel og plantevern. Derfor gadd jeg ikke å vaske den særlig grundig, og var ganske slomsete når jeg kuttet den opp.

Heldigvis vet jeg at jeg har tilgang på mer nesle: Jeg har enda ikke høstet på vestsiden av huset. Mellom bærbuskene der er det flere kolonier med både nesle og valurt. I morgen skal jeg høste og plukke med tanke på vinterens husapotek. Da klipper jeg blader med saks, er nøye på at ingen andre planter følger med, og vasker omhyggelig av all jord og skitt og klipper dem grundig opp i nogenlunde like deler før tørking. Da blir neslen og de andre nytteplantene til velsmakende og helsebringende te som både familie og venner har glede og nytte av helt til neste vår.

Er det ikke fantastisk?

Vel, kanskje ikke helt. Men det er i alle fall nå vi ser resultatene av løkplantingen i fjor høst. Det er alltid spennende! Fungerer fargene sammen? Blomstrer løkene på det tidspunktet vi planla for? Er høydene sånn som vi trodde, eller har vi "bommet" og fått høye tulipaner i fremkant av bedet og de mindre bakerst?

I flere år har jeg ønsket meg et bed med løkplanter i lysende, varme oransje-farger. Hvert år har jeg blitt litt skuffet: Fargen på bildene stemmer ikke - en tulipan som ser knall-oransje ut på bildet viser seg å gå over i lilla- eller rosa-nyanser. "Oransje"-bedet mitt har ofte blitt et ganske kjedelig bed hvor tradisjonelle røde og gule farger har dominert. Men i år fikk jeg det omsider til! Et nesten selvlysende bed, som står der og gløder! Er det ikke vakkert?

Til høsten vil jeg ta meg råd til å plante inn noen keiserkroner i midten av bedet - det tror jeg blir kjempelekkert!

En annen samplanting jeg var spent på var denne: En fylt narciss med laksrosa midt sammen med en matt gul tulipan med rosa sjatteringer. Jeg var ikke en gang sikker på om de kom til å blomstre på samme tid! Men det gjør de - og dette synes jeg er skikkelig lekkert. Dessuten dufter det deilig.......

Å sitte her midt i blomstringen er fantastisk og inspirerende og kontemplativt og fyller meg med takknemlighet. At noen løk, satt ned i jorden om høsten, kan gi så mye glede......!

Omtrent på denne tiden, midt under blomstringen, skuffer jeg rikelig med kugjødselkompost rundt løkplantene. Og strør godt med benmel rundt i bedene. Etter blomstringen får løkplantene stå og visne ned. Da er det viktig at de dekkes av stauder - ellers blir bedene ganske bedrøvelige. Jeg har mye roser i mine løkbed. De vokser og gror, og dekker ganske snart visnende tulipanblader. Legg til noen riddersporer, en peon eller to, løytnantshjerter, heucera og forskjellige sorter storkenebb - som er noen av de staudene som vokser seg store tidlig og fyller godt i bedene - så kan løkplantene få stå og visne ned i ro og mak uten at bedene ser ut som en blomster-kirkegård. En ny runde med benmel om en måneds tid (denne gangen ganske mye!) - så er blomstringen sikret for neste vår. Helt uten å grave opp løk og oppbevare dem og plante dem på nytt.

Noen av løkplantene på bildet er 10 år gamle......

Jeg har aldri hatt rosa og hvite rembrandt tulipaner før - de er ganske lyse og svakt stripete. Men se om etpar av dem ikke har gjort et aldri så lite sidesprang i utviklingen: Lurer på hva dette kalles på botaniker-språket? Et kronblad som springer ut av stengelen? Eller et stengelblad med farge som kronbladene? Eller noe helt annet? Morsomt er det i hvert fall!

Vel - overskriften lyver litt (som alle overskrifter) - men omsider ser det ut til at grunnen har sluttet å synke på den delen av tomten som ligger nord for huset, og dermed kan vi faktisk starte å planere og "ordne"!

Det er på høy tid. Da vi flyttet inn her var den nordre delen av tomten naturtomt, med en dyp kløft med vegetasjon på begge sider og en bekk i bunnen av kløften. Da ny skole skulle bygges ble veien langs vår nordgrense hevet med flere meter, slik at kløften ble enda dypere og brattere - og vanskeligere tilgjengelig og med masse mere mygg..... Så vi takket ja til et tilbud fra kommunen om å fylle opp kløften, og planere ut. Det ble en katastrofe: Fyllmassen viste seg i ettertid å inneholde masse plast og kjemikalier - og entreprenøren hadde åpenbart aldri hørt om drenering. Det har ikke vært mulig å få til noen permanent beplantning her: Grunnen har sunket ned og inn med 30-50 centimeter i året. På store områder har dessuten alt jeg har plantet og sådd dødd pga. kjemikalier og gift i jorden.

Nå har det gått 10 år siden gjenfyllingen, og vi tror innsynkingen har stanset. Dessuten tror vi at vi har gravd opp det meste av plast og søppel, og at kjemikaliene stort sett er borte. Jeg har sådd ettårige planter litt sånt "rundt forbi" de siste årene for å teste jorden, og nå ser det lovende ut.

Så nå er vi igang! Med store planer! (Det er jo som oftest ikke planer det er mangel på.....). Her skal bli urtehage i en halvsirkel på et platå, omkranset av hekk av aronia og rogn - og "skjermet" helt nederst med en hekk av løpstikke. Mye mer frukt og bær - og to arealer avsatt til kjøkkenhage. Opptil flere skråninger, hvorav minst en skal bli et steinbed med aromatiske urter. En bålplass med faste sitteplasser skal anlegges, og så må jeg lage en planteplan for et bed som allerede er anlagt under en gammel syrin: Kjempestort, i U-form, med masse vann fra en lekk takrenne og hovedsaklig i skygge....... En spennende utfordring!

Urtehagen skal anlegges på den lille "høyden" hvor grantreet står. Her skal jeg fylle opp, sånn at når man kommer gående rundt hushjørnet på bildet havner man midt inni en "urteverden": En halvmåneformet beplantning med tett hekk rundt.

Nedenfor urtehagen har jeg plass til en liten kjøkkenhage, og mye frukt og bær. Her har grunnen sunket ganske mye, så det blir en stor jobb å fylle ut og planere.

Langs grensen i nordøst har vi store ambisjoner: En bålplass - godt integrert med skogstomten ved siden av; En stor kjøkkenhage , og en hyggelig sitteplass. Det krever bare litt arbeid......

...og her er min sønn Øyvind i gang, i leid minigraver. Graveren er leid inn for to uker. Men neste søndag reiser Øyvind på ferie, og jeg må både grave og planere alene...... Er litt spent på hvor effektivt det blir! Forhåpentlig greier jeg å moblisere noen gode hjelpere.

På øst-, sør- og vestsiden av huset er vi ferdige med anleggsvirksomheten. Der består arbeidet nå i vedlikehold, og det vi har fått til av "anlegg" inviterer til kreativitet når det kommer til utnyttelse og beplantning. Det skal bli veldig godt å få på plass struktur og "rammeverk" på resten av tomten også!

Det har tatt lang tid og krevet mye arbeid, men her på forsiden av huset er vi liksom "ferdige"- i alle fall for en stund......

Jeg blir aldri lei av å minne både meg selv (og alle som gidder å høre på) om at planter (og hager) er i stadig forandring. En hage er en prosess. Akkurat nå er min hage på vei inn i en ny fase: Fra overdådig løkblomstring til noe roligere, mer avdempet. Det kjennes godt og riktig.

De eneste løkblomstene som fortsatt står i full blomst, er forskjellige sorter Allium

Nå står peoner og stilkroser i knopp, og noen buskroser blomstrer. Et par storkenebb og valmuesøstre - og selvfølgelig akeleiene- utfolder seg stadig mer, og tidligblomstrende klematis begynner å vise seg.

Veksthuset er i en litt annen fase enn hagen: Der begynner det å bli altfor fullt. Og jeg er selvfølgelig på etterskudd med å potte om og sette ut - det har dessuten vært for kjølig om natten til at jeg har tatt sjansen på å ha tomater ute.

For tre uker siden tok jeg dette bildet i veksthuset. Dette ser da ganske ordentlig og skikkelig ut?

Men det var da.......:-)

Nå er det nesten ikke fremkommelig: Agurkplantene til høyre på bildet når opp til taket, og alt som står på hyller er tvunget til å vokse utover istedenfor oppover...... (Nei, jeg har ikke tatt bilde av villnisset!)

Men jeg potter om noen planter hver dag. Bærer ut og inn igjen. Setter noen ute på varme steder med bobleplast rundt eller fiberduk over om natten. Støtter og binder opp, kniper og steller, sprøyter og gjødsler med ugressvann - og prater med og synger for..... :-) Forleden oppdaget jeg noen udyr på en av chilli-plantene - gjett om den ble båret raskt ut og vekk! De andre ble sprøytet med en blanding av reinfann, skvallerkål og grønnsåpe, og - bank i bordet - det ser ut til å ha gått bra.

Nå har jeg rett og slett tatt meg fri fra hagen i et par døgn, og reist til fjells. Her er jeg mukk alene med to hunder (og noen trillioner knott) som selskap og skal gå turer, få skrevet og jobbet litt, puste inn masse frisk fjelluft og rett og slett ha en ørliten pause.

Det fungerer som en nyttig påminnelse om at haging er noe jeg driver med fordi jeg synes det er gøy - ikke fordi jeg må.

Ryllik er en super "hagehjelper". Fra gammelt av ble den kalt "plantelegen", og i mange urtebøker står det at det betyr "planten som læger" - med andre ord en medisinplante. Og det er den absolutt! Den er uunnværlig i husapoteket! Men jeg lurer allikevel litt på om ikke dette gamle navnet "plantelegen" like gjerne kan bety "den som læger planter"? For det gjør den!

For noen år siden plantet jeg inn noen ryllikplanter under en solbærbusk som var over 20 år gammel, og bare produserte en håndfull solbær i året - til tross for skikkelig beskjæring og gjødsling. Neste sommer hadde busken fått ungdommen tilbake, og var tung av svære bærklaser......

Så ble jeg stadig mer plaget av meldugg på jordbærene - og det inntraff stadig tidligere. Jeg stakk ganske mange hvitløksbåter ned i jordbærsengene, og plantet inn ryllik langs sidene. Har aldri hatt meldugg siden...........

Et ungt (fire år gammelt) kirsebærtre sto for fall: Det kom ikke et eneste bær på to år. Jeg plantet kamille og ryllik på et ganske stort område rundt stammen. Året etter bungnet det av nydelige, søte kirsebær.......

Ryllik i sprøytevann
Forskere har funnet ut at ryllik utsondrer et rotsekret som virker positivt på nærstående planter. En teori er at dette sekretet gjør det lettere for plantene å ta opp næring. En annen teori er at sekretet avskrekker jordboende, skadelige nematoder. Uansett hva som er forklaringen: Ryllik er en mirakelplante for hagevekstene våre! Jeg bruker den stadig i sprøytevann mot skadeinnsekter. Akkurat nå er det kommet mye lus på rosene. Da er sprøytevann laget av ryllik, brennesle, kjerringrokk og burot godt å ha!

Oppskriften er enkel: Oppklipte plantedeler fylles i en beholder, kokende vann helles over, "brygget" får stå og trekke i noen timer før plantedelene siles fra - og så sprøytes det direkte på de angrepne plantene.

En annen anvendelse i hagen er som koppertilskudd: Ryllik inneholder mye kopper. Hvis du har sandjord, siltjord eller myrjord - eller områder i hagen med lav pH - er det lurt å vanne med ryllikvann et par ganger i sesongen, så forebygger du koppermangel. Jeg vanner surjordsbedene med ryllikvann vår og høst - sånn for sikkerhets skyld. Enkelt og gratis plantevern!

Ryllik - Achillea millefolium - finnes nesten over alt. Har du plen, har du garantert ryllik!

I tillegg til å være en super "plantelege" er ryllik en utrolig anvendelig nytteplante både i mat, i husholdningen, for husdyr, i hudpleie - og selvfølgelig til husapoteket.

Hele planten kan brukes - men i matlaging bruker jeg bare blad og blomst. Den smaker bittert og litt pepperaktig, og må brukes sparsomt. Det er nok riktigere å kalle den en krydderplante enn en salatplante. Smaker nydelig i eggeretter (omelett og eggerøre) og supper.

Jeg bruker ryllik i noen egenkomponerte dressinger som jeg får mye ros for - her er et par oppskrifter:

Ryllikdressing til svinekjøtt
1 lite beger yoghurt naturell blandes med en halv pakke majones. 3-5 ryllikblomster og en liten håndfull ryllikblader hakkes og has i, tilsett litt salt og sukker (eller stevia) og sett i kjøleskapet minst en halvtime før servering.
Smaker nydelig til f.eks. kokt skinke, sommerkoteletter og kokte grønnsaker!

Ryllikdressing til kokt og stekt makrell, spekesild og røkt ål
1,5 dl. yoghurt naturell, 1,5 dl rømme og 1,5 dl stivpisket kremfløte blandes med like deler hakket gressløk og hakkede ryllikblader (ca en håndfull av hver). Tilsett saften av en sitron og en spiseskje revet sitronskall, og la stå kjølig før servering.

Hvis gressløken erstattes med koriander, blir denne dressingen perfekt både til svinekjøtt og kylling.
Til kylling er det dessuten lekkert å erstatte sitron med lime, og tilsette ørlite honning.

Ryllik i husapoteket
Friske ryllikblader lindrer effektivt svie og kløe fra innsektstikk og brennesle-kontakt. Greit å vite hvor de vokser i hagen, så man kan ta dem i bruk når man trenger det!

Hudvann av ryllik er flott mot både kviser og bleieutslett - og har vært redningen for mange fortvilte tenåringer og småbarnsforeldre. Og siden ryllik er blodstillende og sårhælende er det lurt å ha en flaske ryllikvann stående på badet - så har husets herrer et hjelpemiddel hvis barberingen plutselig "skjærer seg".

Som om ikke dette er nok: Nå er tiden kommet for å sanke og tørke ryllik til vinterforsyningen. Den er svettedrivende, betennelseshemmende, desinfiserende, sårhælende og krampeløsende - blant annet. Som revmatiker inntar jeg jevnlig ganske store doser ryllik-te, søtet med honning - og synes det lindrer betente ledd og muskler.

Hvis man har små barn med magevondt er rylliktinktur noe av det beste man kan ty til: Fyll ryllikblader og -blomster på et glass, hell vin (rød eller hvit) over så det dekker, og la "brygget" trekke i 6-8 uker. Sil fra plantedelene og hell tinkturen over på mindre flasker, helst med dråpeteller. 5-10 dråper i et glass lunkent vann tilsatt litt sitron og søtet med honning 4-6 ganger daglig er en god "gjennomsnittsdose" for barn - som oftest er "magevondtet" over på under et døgn med denne behandlingen.

Når vi i tillegg vet at ryllik beskytter mot hekser, ondskap og trolldom og dessuten kan brukes i spådomskunst - ja, da er det bare en ting som gjelder: Ut og plukke ryllik! :-)

Senhøsten i hagen er for meg en merkelig blanding av lettelse og melankoli. Jeg har stort behov for ettertanke og ro: Tenke over hva som ble utført - og hva som ikke ble gjort, evaluere valg som ble tatt, tenke videre, legge planer.... Og lettelse over at nå kan jeg konsentrere meg om andre ting enn planter i noen uker!

Paradoksalt nok føler jeg også lettelse over mange av de tingene som ikke ble realisert i år: En bekreftelse på at livet går videre selv om jeg ikke greier å sette alle planer ut i livet.....

Samtidig er det hektisk: Så mye må gjøres før frosten setter inn, og den kan komme i morgen eller om to-tre uker.....

Og så er det selvfølgelig viktig å nyte det som fortsatt blomstrer:

Jeg sår mye stauder om høsten. Det er enkelt og lettvint. Men det skal allikevel gjøres....... Hittil har jeg gjort klar noen såbrett - lenger er jeg ikke kommet. Da er det godt å vite at jeg kan fortsette å så utover høsten og vinteren: Staudefrø tåler jo (selvfølgelig!) frost! Jeg kan være "vitenskapelig" og så frø inne, oppbevare sådden i romtemperatur i 1-2 uker, og så flytte den ut - og så inn igjen på senvinteren.

Eller jeg kan dytte frø ned i et brett eller en potte, sette det ut nå - og de neste månedene - og la naturen gå sin gang. Som oftest kommer det masse spirer om våren i potter som ble satt ut i løpet av høsten og vinteren! (Viktig å ha merkepinner med navn......) Et godt råd er å dekke disse pottene/brettene med fiberduk: Da hindrer vi mose, sopp og frø å slå seg ned blant staudespirene våre.

Stauder bør deles og/eller plantes om senhøstes (eller tidlig vår). Jeg har spadd noen plantehull og forsøker å rekke så mye som mulig - men det tar tid! Et helt "barnebed" med bergenia som jeg sådde for to år siden er nå overmodent for omplanting. Jeg vet hvor de skal, men får jeg tid til å flytte dem....? Mange titalls frøsådde hostaer venter også på å bli plantet på sitt "endelige" sted - huff......

I år har jeg for første gang "vinterisolert" det lille hagedrivhuset mitt. Jeg har trukket bobleplast fra gulv til tak, og funnet smarte måter å tilpasse og henge opp bobleplasten på kortveggene.

Innenfor all plasten har jeg laget et slags podium av isopor, og satt alle overvintrings-plantene mine på isopor-trappetrinn. Så har jeg laget et "vinterhus" rundt plantene ved å "tape" sammen isoporplater på alle sider, sånn at plantene blir stående inne i en kasse av isopor.

Over isoporkassen henger en veksthuslampe, av den typen som avgir mye varme. Oppi kassen vil jeg dytte tørket løv og muligens halm, hvis jeg får tak i det. Jeg raker løv, setter til tørk under tak i luftige kasser eller kurver - og tenker at det tørkede løvet vil gi ytterligere isolasjon til de plantene jeg vil overvintre.

Foreløpig står vifteovnen i drivhuset på om natten, og sikrer en grei temperatur for planter som skal gå i hvile. Om dagen lar jeg lampen stå på noen timer. Så håper jeg at jeg greier å tilpasse lys og temperatur til plantenes behov: Nå vil jeg jo at de skal hvile - gå i vinterdvale. Om etpar uker kommer jeg nok til å klippe ned fuchsiaene, og geraniene, og fjerne resten av bladene fra fikentreet. Når alle grønne plantedeler er visnet eller fjernet, kutter jeg ut lyset og legger "lokk på" isoporkassen min. Da kopler jeg også fra varmovnen.

Da står de nedklipte plantene mine tett i tett, med tørket løv og kanskje halm dyttet innimellom kvister og grener, mellom vegger av isopor - og med et lokk av isopor eller bobleplast over. Der kan de stå til februar/mars - tror jeg. Da starter vekstsesongen igjen - så da bør jeg nok slå på lyset og finne frem vannslangen.

Spennende å se om det funker!

Dette er den tiden på året hvor vår (i alle fall min) evne til å tenke positivt blir satt på prøve. Noen av oss har kanskje allerede sådd de første pottene med urter, stauder eller grønnsaker. Dagene er uomtvistelig lengre. Det går absolutt mot lysere tider. Og allikevel er alt fortsatt stivfrossent og iskaldt og fullstendig uten tegn til liv eller vår.

Da er tiden inne til å lese "Blåveisfamilien" av Arne Paasche Aasen enda en gang. Et dikt som gir håp og varme og inspirasjon og fremtidstro!

BLÅVEISFAMILIEN

Selv trangsynte tvilere tror almanakken,

dens budskap har aldri vakt splid eller strid.

Og melder den mai, - ja, så kaster de frakken,

...for så vidt så er de i pakt med sin tid.

I pakt med sin tid? Hvis nå blåveisen var det

så kom den vel kanskje i juni en gang...

Den kom i april! Jeg gjør rett når jeg tar det

til inntekt for noe jeg vil med min sang.

Den grodde bak snøen før solen fikk tid til

å gjøre de selsomme undre den kan.

Den drømte om alt det vår verden skal bli til

den er pioneren i løftenes land!

I pakt med sin tid er å komme før tiden,

før bordet er dekket og allting er gjort.

Hver nølende tviler som melder seg siden

skal likevel ikke bli jaget på port.

Men eier du motet og varmen og viljen-

og eier du troen som dreper hver tvil,

da er du en slektning av blåveisfamilien

da varsler du våren i mars og april.

Da gir du deg slett ikke tid til å spørre

om vinden som blåser er syd eller nord.

Når hadde vel blåveisen sitt på det tørre?

Den stod under snøen og visste: Jeg gror!

Vårt liv trenger blåveisens visshet om seier

for alt som er vakkert og godt i vår sjel

Ja, si det til folket på gater og veier

før vannvidd og vondskap slår allting i hjel.

Og husk, kjære venner, når markene våres

selv der hvor kanonene spydde sin skam,

at vel kan all skapningen skjendes og såres

men se hvor den atter står levende fram!

Ja, se hvor det blomstrer og blusser og flammer

når bare det skapende liv slipper til...

Det grønnes kring skogenes mastranke stammer,

det glitrer i solstrålers lekende spill.

Tross alt seirer våren og varmen og viljen,

tross alt seirer livet som grønnes og gror.

Og er du en slektning av blåveisfamilien

så har du en gjerning å gjøre på jord!

I dag har jeg så smått begynt hagesesongen - selv om det ikke er mye her som tyder på vår.
Men jeg har i alle fall fått begynt på beskjæringen av den pilehekken jeg plantet fra 30 cm. lange stiklinger i 2009.

En hekk av pil vokser fortere enn f.eks. tuja - og selv om den ikke er vintergrønn skjuler den godt mot innsyn. Hvis jeg hadde beskåret den hardere, hadde den selvfølgelig også blitt tettere. Hver vinter bøyer deler av den seg ned mot bakken og skaper en vakker tunnel - helt til jeg starter beskjæringen.

Den vokser mange meter i året (!), så den må beskjæres ofte. Det gir råmateriale til nye pilprosjekter: Flettegjerder, hegn og le, bedkanter - og min siste ambisjon: Potteskjulere.

Vi har ny, stor terrasse - som jeg selvfølgelig gjerne vil "møblere" med planter. Da må jeg ha skikkelig størrelse på krukker og kar, ellers forsvinner de mellom møbler og solsenger. Problemet er at disse store pottene og urnene som er så superlekre (og rådyre!) blir forferdelig tunge å flytte rundt på! Og hvis jeg skal ha planter som må vinteroppbevares, må pottene nødvendigvis være mulig å få inn i kjeller eller veksthus. Jeg liker godt å bruke de største planteskolepottene i plast - de som rommer nesten 50 liter jord. Da greier jeg, med litt hjelp, å flytte planten ut og inn vår og høst. Og 50 liter jord er nok til å dyrke både trær og busker i. Men særlig dekorative er disse pottene ikke!

Jeg fikk ideen til egenproduserte potteskjulere av pil på Hagemessen i fjor. Der viste de noen aldeles lekre "remser" av kvister som var bundet sammen og festet til to jernringer, en oppe og en nede. Denne konstruksjonen må kunne tilpasses til alt mulig! Jeg tok dette detaljbildet:

Jeg tenker det må gå an å erstatte jernringene med dobbel ståltråd av den aller tykkeste typen, og kanskje surre rundt med hamp? Så kan diameteren til ringene tilpasses nøyaktig de pottene som skal "skjules, og pilkvistene kan gis en lengde som også dekker en evnt. sokkel som plastpotten står på.

Egentlig tror jeg ikke at jeg trenger å tørke den pilen som skal brukes på denne måten: Den skal jo ikke flettes, og burde ikke trenge prosessen med tørking og så oppbløting. Men siden jeg har nok av pilmateriale bunter jeg sammen litt og setter til tørk - for sikkerhets skyld.
Resten av "avskjæret" bunter jeg sammen og lar ligge ute på snøen til det blir mildvær. Da flytter jeg buntene enten inn i et kjøleskap eller i en mørk utebod, og lar dem ligge tørt og kjølig til jeg skal putte dem i jorden.

I år skal jeg bl.a. bruke pil til å "tette igjen" en ganske glissen grense-beplantning av gran, bjørk og lønn på nordsiden av huset: Jeg setter noen pilstiklinger innimellom trærne, og kutter toppen ganske raskt slik at de forgrener seg godt og fyller tomrommene mellom trærne.

Kanskje planlegger jeg et nytt, flettet legjerde også? Mens jeg drømmer om å lage en sånn labyrint av pil-tunneler som jeg har sett bilder av. Men så var det plassen da...........
Utfordringen med pil er i grunnen å begrense seg - fordi det er så innmari gøy å holde på med.

Jeg tenkte kanskje noen kunne være interessert i å vite litt mer om planter og lys? Litt tørt stoff, kanskje - men forhåpentligvis også litt nyttig........

Hvis vi skal ale opp planter inne må vi gi tilleggslys. Punktum. Det finnes unntak. Men vi hobbydyrkere liker jo å så mange forskjellige planteslag og sorter: Grønnsaker, krydder, sommerblomster i flere varianter - og da trenger vi mer og "annerledes" lys enn det vi vanligvis bruker hjemme.

Riktig frekvens
Det første som er viktig å vite er at det lyset som brukes i plantenes fotosyntese har bølgelengder som ligger innenfor området 400 til 700 nanometer (nm). Ofte markedsføres slike lys med at de "ligner dagslys", men man bør uansett dobbeltsjekke at bølgelengden ligger innenfor dette området. Alle som forhandler lyskilder skal kunne opplyse hvilken frekvens de ulike pærene/rørene har - det er bare å spørre! Hvorfor er dette viktig? Enkelt sagt fordi plantene "bruker" lys med ulik bølgelengde (og dermed ulik farge, slik vi oppfatter det) på forskjellig måte. For eksempel er rødt lys ofte avgjørende for frøspiring, mens blått lys kan påvirke plantens formdanning.

Men det holder ikke bare å sørge for at lyset har den riktige sammensestningen (bølgelengden): Det må også være nok av det! Nå er det sånn at ulike planter har forskjellig lysbehov. Men for våre hobby-dyrkingsformål kan vi bruke en tommelfingerregel som sier at vi bør gi plantene våre minst 5000 Lux, som er målet på lysmengde pr. areal. Kan vi få til mer lys er det bra: Plantene kan nyttigjøre seg både det dobbelte og tredobbelte (og mere til) av denne lysmengden. Med andre ord: Jo mere lys, jo bedre!

Ørlite realfag:
Litt enkel fysikk og matematikk: Lysmengden måles i Lumen. Formelen er sånn: Lux = Lumen/m2 (Lux = Lumen delt på kvadratmeter). Eller: Lux x m2 = Lumen (Lux ganger areal = Lumen). Hvis vi skal belyse 1 kvadratmeter er altså antall Lux lik antall Lumen.

Sparepærer
En sparepære på 20W oppgis å gi en lysmengde på ca. 950 Lumen. Hvis vi har f.eks. 3 miniveksthus stående på et bord eller i en hylle, tar de kanskje opp et areal på ca. 0,5 kvadratmeter. Det betyr at sparepæren på 20W gir plantene en lysmengde på 950 lumen x 0,5 m2 = 1900 Lux. Det er med andre ord altfor lite i forhold til minimumet på 5000! Vi bør ha minst tre slike pærer til et planteareal på 0,5 kvadratmeter, for at plantene våre skal få nok lys. Da kommer vi opp i 5700 Lux, noe som er forholdsvis akseptabelt.

Sparepærer gir godt plantelys, men vi må ha mange av dem for at plantene skal få nok:

Minst tre 20W-pærer til 0,5 m2 - gjerne dobbelt så mange!

Det markedsføres "plantelys" som består av to lysrør på 18W hver. Ett slikt armatur vil gi oss i overkant av 2000 Lumen, og dermed nesten 5000 Lux på 0,5 m2. Med andre ord: Helt på grensen av hva som trengs. Jeg ville definitivt supplert med etpar sparepærer! (Egentlig ville jeg unngått denne løsningen: Den er uforholdsmessig kostbare i forhold til effekten. Mye bedre å investere noen hundrelapper til, og få lysrør med større effekt!)

De lys-løsningene vi velger er selvfølgelig både avhengig av hvor god plass vi har og ikke minst av lommebokens størrelse. Selv bruker jeg både lysrør, natriumlamper og sparepærer.

Natriumlamper
Natriumlamper (høytrykks) er de "gammeldagse" drivhuslampene - de koster litt i innkjøp, men er veldig effektive hvis man aler opp planter på et areal som er større enn noen hyller eller bord: Hver lampe har en lysmengde på ca. 55.000 lumen - det gir nok lys til å dyrke småplanter på hele 10 m2 fra én lyskilde. I f.eks. et lite hobbyveksthus på 10-12 m2 gir en slik lampe, sammen med dagslyset, veldig gode vekstvilkår. Ulempen med dem er at de er relativt kostbare i innkjøp (1500-2000 kroner), og at de avgir ganske mye varme. (I et uoppvarmet hobbyveksthus kan det være en fordel: Man får den lille tilleggsvarmen som trengs fra lampen, og slipper utgifter til ekstra oppvarming. Men obs. obs: Hvis lampen ikke står på hele døgnet - og det bør den ikke - må vi sette på litt varme om natten).

Natrium høytrykkslamper er en tradisjonell veksthuslampe. Den gir flott plantelys, og varmer opp hobbyveksthuset i tillegg. Brukt inne må vi passe på å holde lav temperatur i rommet, fordi lampen avgir så mye varme. Den må henge høyt over plantene: Nesten 1,5 meter.

Lysrør
Fordelene med lysrør (Hvite! Husk fargespekteret: 400-700 nanometer) er at de kan henge veldig nær plantene, fordi de avgir lite varme - dermed går lite lys tapt. Men det er viktig å huske på at vi må ha lysrør med skikkelig effekt: Jeg bruker armaturer med 2 x 58W - det gir ca. 10.000 Lumen. Et slikt armatur montert over en hylle som er ca. 2 meter lang og 40-50 cm bred gir plantene 10.000 Lux - det er kjempebra! Det fungerer godt å henge slike armaturer i en hylle: Da kan man ale opp planter i minst tre høyder f.eks. i et kjellerrom, og får effektiv arealutnyttelse og godt lys.

Her har jeg hengt opp lysrør i tre "etasjer" i en Ivar-hylle fra Ikea

(fikk bare med to etasjer på bildet....).

Det gir godt plantelys og god plassutnyttelse.

Det kan også være greit å vite at en skikkelig rengjøring av de rørene/pærene man har kan ha stor effekt på lysmengden til plantene: I min lærebok fra gartnerskolen står det at tapet av lys på grunn av støv og skitt på lampene kan være så stort som 30%. M.a.o: Frem med støvklut og grønnsåpe!

De fleste planter liker 8 timers søvn - akkurat som oss
Hvor lenge skal lyset stå på? Huff! Det er absolutt ingen grense for hvor komplisert svaret på det spørsmålet kan være!! Profesjonelle plantedyrkere må forholde seg til begreper som obligate kortdagsplanter, kvantitative langdagsplanter, dagnøytrale planter, kort-lang-dagsplanter og dessuten vite at noen planter er langdagsplanter ved høy temperatur og dagnøytrale ved lav temperatur - og mye mer....... Men for vårt bruk tar jeg sjansen på å si at de fleste plantene vi dyrker hjemme/inne for å plante ut i hagen senere "liker" god belysning i 15-16 timer pr. døgn. Med andre ord: Ca. 8 timers "søvn" - omtrent som oss.

I dag fikk jeg endelig somlet meg til å tømme markompostbingen min. Det er tre måneder siden sist. Tre måneders matavfall er blitt til 5 liter næringsrik, levende kompost - helt uten anstrengelse eller innsats fra min side og aldeles kostnadsfritt. Markompost anbefales på det sterkeste!

Fem liter flott plantenæring laget av noen ukers husholdningsavfall - takket være flittige, arbeidssomme mark. Enklere blir det ikke!

Jeg må tilstå at jeg var litt skeptisk da jeg anskaffet markompost første gang. Først og fremst var jeg redd for at det skulle lukte vondt. Dernest var jeg nok litt redd for "rømte mark" - jeg er i utgangspunktet ikke så veldig glad i småkryp...... Og så var jeg redd for at det skulle være mye jobb, og vanskelig å reise bort.

Alle mine bekymringer er gjort grundig til skamme!

Når det gjelder lukt, har jeg i dristige perioder eksperimentert litt - men hittil har jeg bare greid å få markomposten til å gi fra seg ubehagelig lukt en gang: Det var da jeg fóret markene med rekeavfall etter et selskap på 9 personer. Da ble rett og slett matmengden for stor, og markene greide ikke å spise unna før avfallet begynte å lukte. Men rekeavfall eller 3-4 personer går helt greit.

Rømte mark har jeg aldri opplevd - hvorfor skulle de forresten rømme fra matfatet? Ikke mange dyr gjør det......

Særlig i vintermånedene har jeg funnet ut at markompostering er et veldig godt alternativ til kompostering i varmkompostbinge ute. Jeg opplever at varmkomposten stanser opp flere ganger i løpet av vinteren: Oftest fordi jeg ikke har "matet" den regelmessig nok, og da blir det rett og slett så kaldt at prosessen stopper opp. Så må jeg til med sukkervann og/eller rekeavfall, og styre og stelle litt i noen dager til jeg får den igang igjen - og etter noen uker stanser den gjerne opp igjen. Derfor synes jeg varmkompostbingen fungerer best vår, sommer og høst. Dessuten har jeg aldri greid å "time" varmkomposten sånn at den er passe omdannet til at jeg kan bruke den til de småplantene jeg aler opp inne.

Mates hver dag - eller hver måned

Jeg har lest at markene trives best med å bli matet hver eller annenhver dag. Mine marker har vist seg å være usedvanlig tolerante overfor mine manglende rutiner: Innimellom får de litt mat hver eneste dag, vanligvis får de en litt større mengde en gang eller to i uken - og noen ganger har jeg vært bortreist i så mye som fem uker. Såvidt jeg kan bedømme trives de utmerket med under alle disse "foringsregimene".

Jeg har valgt å plassere markompostkassene på planterommet, under et bord. Der er temperaturen nokså grei hele året, det er kort vei fra komfyr og kjøkkenbenk - og det er praktisk å ha den der jeg skal tømme og bruke komposten.

Oppbyggingen av en markompostbinge er veldig enkel: Noen kasser med nettingbunn settes oppå hverandre, og så man må sørge for at den væsken som samler seg i bunnen kan dreneres ut. Selv valgte jeg å kjøpe en ferdig "binge", med flere kasser. Kompostmark kan man kjøpe på nettet eller i butikker som selger fiskeutstyr. Alt som trengs i tillegg er noen aviser og regelmessig tilgang på kjøkkenavfall - en ressurs de fleste av oss har alt for mye av, og har dårlig samvittighet for når vi kaster.

Jeg valgte å kjøpe en markompostbinge av denne typen. Den fungerer helt greit. Det finnes mange andre typer og det burde ikke være noen stor sak å bygge en selv.

Alle planter liker markompost
Den væsken som dannes i bunnen av markomposten er næringsrik og flott å bruke til vanning. Selve kompostmassen er godt omdannet og kan brukes til alle planter. Noen steder har jeg lest at markompost egner seg bedre til potteplanter enn til hageplanter - angivelig fordi den er såpass godt omdannet at næringsverdien er lavere enn i annen kompost. Selv bruker jeg markomposten til alle planter som trenger et næringstilskudd, og har bare gode erfaringer.

Om våren bruker jeg mesteparten av markomposten til småplantene som jeg sår: Jeg pleier å så i ganske store potter (av ren latskap: da slipper jeg å prikle så mye), og disse pottene fyller jeg gjerne opp med 1/3 markompost nederst, 1/3 vanlig plantejord (økologisk!), og 1/3 såjord. På den måten får de første, spede planterøttene den lette jorden de trenger, og får gradvis mer tilgang på næring etterhvert som planten vokser.

Her har markene fått et lag med makulert papir fra hjemmekontoret, litt grønnsaksrester og litt brukt husholdningspapir. Festmåltid!

Så dekkes herligheten til med et par lag fuktet avispapir (jeg syntes det passet godt med Nationen!).....

......og etter noen uker er det hele omdannet til flott, næringsrik kompostjord. Er det ikke fantastisk?

I dag tok jeg drivhuset i bruk. Dvs - det gjorde jeg egentlig ikke: Jeg puslet litt med de plantene som står der for overvintring, sjekket hvilke som har overlevet, vannet og gjødslet litt - og satt en halvtimes tid godt innpakket i sovepose på saueskinn med en halv øl, og riktig nøt å tilbringe tid der igjen! Da var jeg godt gjennomfrossen - men det var allikevel årets første "seanse" i drivhuset: En god følelse!

Det er interessant å se at de plantene som har stått til overvintring oppi fiskekasser plassert på gulvet (som er dekket av treheller), har klart seg dårligere enn de plantene som har stått på "isopor-sokler": Tykke isoposplater lagt oppå hverandre. Forskjellen er bare 35 cm i høyden, men den ser ut til å være avgjørende for eksempel for rosmarin og basilikum. Fuksiaer har tålt godt å stå lavt.

I vinter har jeg for første gang "isolert" mitt lille hagedrivhus med bobleplast. I hele vinter har jeg hatt en liten vifteovn stående på - ikke først og fremst for varmens skyld, men for å få luftsirkulasjon inni dette "plast-teltet". Her har jeg oppbevart fuchsiaer, "svake" lavendelsorter, blodbeger, begonia, rosmarin, hortensiaer - og et fikentre. De fleste har overlevet - og fikentreet har begynt å vokse allerede!

Flere skudd og ett ganske stort blad på fikentreet, som har overvintret i drivhuset

Vifteovnen har ikke gitt store utslag på strømregningen, og jeg er godt fornøyd med omsider å ha funnet en praktisk måte å vinteroppbevare ikke-herdige planter på!

Nå har jeg altså så smått begynt å vekke plantene til live etter vinterdvalen. Mange mener at man skal begynne å vanne sånn litt etter litt. Det har jeg liten tro på: Enten er planten i dvale, eller så begynner den å vokse. Og hvis den først begynner å vokse, skal den verken sulte eller tørste her hos meg! Vekstprosessen går nok ikke kjemperaskt, all den stund temperaturen fortsatt faller ned mot null i drivhuset om natten. Men rikelig med lunkent vann har "de overvintrende" fått - og masse mark-kompost. Det føles godt at det spirer og gror rundt meg, selvom snøen fortsatt ligger meterhøy!

For noen uker siden overtok vi et hus i Portugal. Til huset hører noen få kvadratmeter jord: En hekk, litt gressplen og et lite bed inntil en mur. Gjett om jeg følte at vi har gjordt et godt kjøp, da jeg oppdaget at deler av hekken er en svær, frodig, duftende rosmarinbusk! Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har forsøkt å få små, unnselige rosmarinplanter til å overleve vinteren i hagen her hjemme - det har aldri lykkes. Nå eier jeg en hel hekk!

Den lave hekken i forgrunnen er rosmarin. Gjett om den dufter deilig!

Neste prosjekt der nede er å plante et sitrontre...... O, lykke! I mellomtiden gleder jeg meg stort over at så mange plantevenner har overlevet vinteren i drivhuset mitt, bare ved hjelp av litt bobleplast, isopor og en vifteovn.

Jeg har enda ikke begynt å så! Som regel begynner jeg i januar. Enkelte år greier jeg å "holde igjen" til ut i februar. I år har jeg ikke kommet i gang før nå.

Årsakene er ikke så interessante. Men spørsmålet er jo selvfølgelig: Funker det å så alt "det vanlige" nå? Paprika og chili, tomat og agurk, brokkoli og rosenkål, rødbeter og kålrot - rekker det å modnes, tro?

Selvfølgelig gjør det det! Jeg må bare sørge for litt mer "optimale forhold" enn vanlig.
Mer fokus på forholdet mellom lys og temperatur.
Jeg må sørge for raskere og bedre plantevekst - for å "ta igjen" for kortere veksttid.
I år må jeg rett og slett være litt mer "profesjonell" en vanlig!

Litt høyere spiretemperatur enn "vanlig romtemperatur" - så går oppspiringen raskere.

Litt mer lys etter oppspiring (ekstra lysrør), kombinert med "riktig" temperatur for hvert enkelt planteslag (nokså varmt for paprika, chili, tomat og agurk - litt kjøligere for brokkoli og rosenkål).

I praksis betyr det antakelig høy temperatur på planterommet inne + tidlig (lav) varme i drivhuset.

Jeg skriver dette mest for å minne meg selv og andre om noe av det viktigste jeg lærte på gartnerskolen: "Du er sjefen over planta"!

Det er fasinerende å se hvordan profesjonelle plantedyrkere planlegger kulturene sine. De starter "bakfra": Når skal planten blomstre/gi frukt? Så teller de uker, beregner gjødsel- og lysmengder, plotter inn topping og eventuell sprøyting eller annen spesialbehandling - og sår/planter småplanter på et tidspunkt som er så godt "timet" at blomstringen inntreffer nesten nøyaktig dato-presist!

Tenk på julestjerne-produsentene: De starter med stiklinger tidlig om høsten, og økonomien deres avhenger av at plantene er røde (eller hvite eller rosa) og struttende nøyaktig fra 1. til 23. desember. Det er ingen som kjøper julestjerner efter julaften........

Det går faktisk an å planlegge våre "hobby-kulturer" med samme presisjon - men da må vi vite litt om hvordan lys og temperatur påvirker plantene våre.

Visste du at blomsterklasene hos tomatplanter kan være enkle, doble eller med flere grener? Og at det er temperatur og lys som er avgjørende for hvordan klasene utvikler seg? At det dannes vekstpunkter ved såkalte internodier under blomstene, og at det er temperaturen som styrer utviklingen av blomsterstandene og dermed dannelsen av vekstpunktene? Og, endelig, at det er temperaturer i området 12-16 grader C som stimulerer dannelsen av vekstpunkter?

Nei, jeg vedder for at det visste du ikke.
Jeg visste det heller ikke (enda jeg har eksamen i det....), men måtte slå opp i læreboken.

Men akkurat i år er dette nyttig kunnskap for meg: Det betyr at hvis jeg gir mine altfor sent sådde tomatplanter en temperatur på 12-16 grader når de starter å blomstre, så får jeg større avling tidligere, og kan "ta igjen" for at jeg sådde plantene sent.

Så da sår jeg når jeg har tid, og lar meg ikke stresse opp: Vi minner hverandre om at det er hageglede og dyrkingsglede som gjelder, som er viktig - og så tar vi rett og slett utgangspunkt i det......... :-)

Hestehov lagt ned i honning gir verdens beste hostemedisin. Og det er enkelt: Fyll et glass med hestehov (blomst og stilk), dytt plantene tett sammen, hell over honning - og la trekke i 6-8 uker. Snu litt på glasset av og til. Det kan være nødvendig å etterfylle med honning etterhvert som plantedelene skrumper inn. Etter 6-8 siles plantene fra (jeg bruker et dørslag og lar honning/plantemassen stå å dryppe minst en dag), honningen has over i en egnet beholder og merkes "Hostemedisin" eller noe lignende - og så kan du se høsten lyst i møte: 1-2 ss hestehovhonning hver 3. time når det begynner å krible i halsen tar vanligvis knekken på halsbetennelsen før den har kommet i gang. For små barn er en teskje hver 3. time passe. Honningen kan godt blandes i te, melk e.l.

Dette kjærkomne vårtegnet gjør mer enn å lyse opp på bakken:

Hestehovhonning er effektiv og sunn medisin mot sår hals, hoste og halsbetennelser.

Hvis du vil sikre deg helt mot halsvondt, kan du i tillegg stappe et glass fullt med hvitløksbåter (det er unødvendig å skrelle dem), helle eplesidereddik over, og la trekke i 6-8 uker. Hvitløksedikken blandes inn i hesthovhonningen. Doseringen er den samme.

Og hvis du mener å ha lest eller hørt at "hestehov er giftig", har du helt rett: Planten inneholder et stoff som kan hope seg opp i leveren, og dermed virke forgiftende. Jeg har regnet litt på de funnene som er gjordt, og kommet frem til at for å være på den sikre siden bør vi nok ikke spise mer enn 2,5 kilo fersk hesthov pr dag over et tidsrom utover fire måneder.........

Hvis vi sammenligner dette med mulige bivirkninger av de medisinene vi kjøper på apoteket, kan vi trygt slå fast at hesthovhonning er betydelig mindre risikabelt å bruke!

På'n igjen!

Om ulydige frø

Gratis hudpleie

Beskjæring: Nyttig og gøy!

Nytteplanter akkurat nå: Oppskrifter og tips

Kom Mai, du skjønne milde?

Første innhøsting!

Eksamenstid?

En tulipanoverraskelse

To mål større hage!

En ny fase

Ryllik: En super nytteplante!

Nå pakker vi ned hagene våre.......

Det skjer noe, under snøen og isen....

Nå kan vi skjære pil til sommerens prosjekter

Om plantelys og planter og lys og litt om "daglengde"

Markompost - enkelt og nyttig

Article 7

Er det for sent å så tomater nå?

Plukk hestehov til husapoteket nå!